Trump og Putin diskuterte Iran-atom og Syria

Etter en sterk ordkrig fra Irans ledelse rettet mot USA, der det ble truet med “alle krigers mor”  har den amerikanske presidenten svart i usedvanlige sterke ordelag. Det hele kan imidlertid skyldes at USA har sikret seg mer armslag i forhold til Iran etter toppmøtet mellom Donald Trump og Vladimir Putin i den finske hovedstaden, Helsinki. Nettopp Iran var utvilsomt et hett tema på nevnte møte.

President Trump la ikke fingrene mellom da han spontant svarte – etter at iranske ledere truet USA med å utløse “Alle krigers mor”..

 

Gradvis kommer det frem bruddstykker av hva Donald Trump og Vladimir Putin faktisk diskuterte på toppmøtet i Helsinki. En vesentlig del synes klart å ha dreid seg om Iran og Syria, der den russiske innflytelsen er betydelig. Vi ser konturene av et større bilde og tegn på omfattende, kommende  forhandlinger som vil berøre både Syria og Iran.

Det var i mai at Donald Trump uttalte at han ville trekke USA ut av atomavtalen med Iran, som amerikanerne sammen med Frankrike og Storbritannia har inngått. På dette tidspunktet (i mai) var nok den amerikanske presidenten kjent med alt det materialet Israel hadde sikret seg i hemmelighet fra Iran, gjennom en dristig spesialoperasjon i januar i år.

Nå kan Iran svare med å stenge Hormuzstredet, og med det drive oljeprisene i været en periode. Men landets ledere har ellers alt å tape med en slik konflikt, da dette betyr at oljekjøpere leter opp andre kanaler på spotmarkedet. Verden er forandret siden Suezkanalen og Hormuzstredet betydde alt.

I Syria har russiske og sovjet-russiske styrker og rådgiver vært inne i bildet siden 1960-årene, og i økende grad til det flatet noe ut i 1990-årene. Men så har det russiske nærværet og påtrykket tatt seg kraftig opp igjen under Vladimir Putins periode – fulgt av en særdeles brutal krigføring mot alt som er av opposisjonsstyrker og ikke minst sivile områder, der en har antatt at opposisjonen har stått sterkt. Hjemme i Moskva har Putin valgt å gi det inntrykk at det kun dreier seg om en kamp mot islamister i Syria, men det særdeles brutale bildet som står og ligger i dagens Syria stemmer ikke helt med Putins versjon.

Nå er det ikke bare den systematiske brutaliteten knyttet til utbombing av bebodde sivile områder som har tiltrukket seg internasjonal oppmerksomhet under borgerkrigen i Syria, men også utstrakt bruk av kjemiske stridsmidler mot sivilbefolkningen. Putin har gjentatte ganger blokkert for tiltak gjennom FN og FNs sikkerhetsråd, ved å legge ned veto. Grusomhetene i Syria – knyttet til Putin og Assad-regimet – er imidlertid såvidt godt dokumentert at det blinker et rødt lys, ikke bare for den syriske diktator Bachar Assad og hans stab, men også over hodet på krigspartner Putin, også under vignetten krigsforbrytelser.

Putin i en kostbar hengemyr?

Før eller siden måtte selv Vladimir Putin sette foten på bremsene i Syria. Denne type krigføring, så langt unna Russland og ikke minst med utstrakt bruk av jagerfly, er særdeles kostbart.

Hjemme i det store russiske riket øker misnøyen med Putins politikk. Tilsvarende er det tydelige og synlige frustrasjoner i Iran, der en nå sliter for å opprettholde det iranerne flest betrakter som normal levestandard. Dette, til tross for oppsvinget som kom da vestlige land opphevet mange økonomiske sanksjoner mot Iran, som en del av atom-avtalen. Donald Trump har ment at det nettopp var den fordelaktige atom-avtalen innført i Obamas president-periode, som gjorde det mulig for Iran å fortsette sine krigseventyr: De økonomiske sanksjonene mot Iran ble nemlig delvis opphevet, og med det begynte  Sett under ett kan Putin ha kommet ut i en hengemyr, der ambisjoner stadig koster mer enn de smaker.

Strategisk er Iran på dypet i Jemen, der en gjennom støtte til islamister over flere år helt åpenbart har sett for seg en oppbygging og opptrapping, på veien til direkte aksjoner og konfrontasjoner i retning av Saudi-Arabia. Dette store landet er nemlig sårbart i en tid der land som USA langt på vei er selvforsynt med olje og gass, og shopper det hele på spotmarkedet ved behov. Det meste av infrastruktur knyttet til olje og energi på den arabiske halvøya ligger helt åpent og ubeskyttet oppe på bakken.

Ambisjoner om destabilisering fra Jemen

Dersom Iran virkelig hadde lykkes med å bygge opp en slagkraftig terrororganisasjon i Jemen ville det videre potensialet vært betydelig. Men i Russland sitter aldrende menn som har svidd sine boots tidligere i Jemen: Nettopp dette landet var nemlig et sovjet-russisk protektorat fra 1967, der den strategiske havnebyen Aden var et nøkkelområde, blant annet for våpenforsyninger og støtte til terrorister som opererte i og rundt Israel, og samtidig for krigførende parter i østlige Afrika.

Også mellom 1967 og 1970 forsøkte Moskva, da med støtte fra Egypts diktator Gamal Abdul Nasser, å utvide sin maktbase på den arabiske halvøya: Titusener av egyptiske soldater ble brukt i forsøket på å destabilisere området, der en først siktet inn det mer stabile Nord-Jemen. Det meste rotet seg til, og de russiske erfaringene fra Jemen fra 1967 til 1970 er følgelig vonde. Samarbeidet med stedlige klanledere fungerte dårlig, og russerne trakk seg gradvis ut.

Iranske ambisjoner brister?

Den shia-muslismske Houthi-militsen i Jemen er tilført store ressurser fra Iran de siste årene. Islamistene startet ut med base i byen Sa’dah i Jemen i 1990-årene. Islamistenes makt har spredd seg kraftig, selv etter helt grusomme kamper og terroraksjoner.

Houthi-islamistene er tilført betydelige ressurser fra Iran, stort sett etter samme mønster som for den shiamuslimske Hezbollah-militsen i Libanon. Men rent operativt strever de med å få noe sving på sakene, tilsvarende som for Hezbollah-islamistene i Libanon i dag. De er sterke, men noe troverdig fremtidsperspektiv ligger det ikke i deres nærvær. Assad-regimet i Syria går snart over i historien, og Iran puster tungt under sine store ambisiøse strategier om å bane seg vei innover på den arabiske halvøya, få godt grep i Syria, for så å åpne en korridor til Middelhavet – og underveis, helt samtidig, sikre seg store deler av Irak.

Iran har særlig de siste to årene forsynt Hamas-islamistene i Gaza både med penger og mye materiell, som er brukt til terror og tilsvarende virksomhet – rettet mot Israel. Også dette har Israel selvsagt merket seg.

Men å kjøre et slikt løp over tid fra Iran krever veldig mye ressurser over enorme landområder. Det innebærer samtidig betydelige og langsiktige, militære investeringer – og mannskap. Nå risikerer iranske ledere å bli spiddet på sine egne bajonetter, etter å stadig bli mer svekket i møte med egen befolkning. I en slik periode er det risikabelt å bruke opp enorme ressurser på krigseventyr langt borte, ikke minst i det økonomien svikter. I slike perioder er man gjerne mer  positiv til forhandlinger slik at en kan komme seg ut av prosesser med noe av æren i behold.

Russiske venner sliter

Men det å bygge opp et nytt islamistisk, iransk imperium forutsetter ikke bare store visjoner, men alliansepartnere som er der over tid. I Russland sitter bakmenn som inntil nylig sikkert kan ha trodd at det igjen kunne bli mulige å destabilisere vestorienterte arabiske regimer som Saudi-Arabia, kanskje med Jordan som et mellomspill. Dette, med Jemen som brohode nok en gang. Med enda mer fotføring i Egypt kunne Putin-Russland teoretisk sett faktisk ha sluttet den ringen som brast ved den egyptiske diktator, Gamal Abdul Nassers død i 1970. Men Putin basker fortsatt med å få fotfeste i dagens Egypt, selv om han har forsøkt seg i flere runder.

Så, det har over noen år sittet menn med store planer både i den iranske og russiske hovedstaden, der en lenge søkte å komme Vesten i forkjøpet med å fylle opp vakuum etter at IS-styrkene ble slått ut, bit for bit. I Irak står fortsatt mye åpent, under et regime som slett ikke overbeviser på grunn av sin stabilitet. Og Iran kan velge å konsentrere innsatsen nettopp i retning av Irak, siden de allerede har såvidt mange halvt lojale shiamuslimer i dette krigsherjede landet. Men da må iranske ledere omprioritere i forhold til de enorme investeringene som de siste årene er gjort i retning Syria og ikke minst Hezbollah-militsen. Sistnevnte opererer som kjent ikke bare i strategiske Libanon, men fungerer nå også som en slags indre livgarde for Assad-regimet, med til dels kostbare ofre, teknisk og personellmessig. Men bak dette igjen har Vladimir Putin hele tiden hatt et ord med i laget.

Trump-kort mot Putin? 

Den israelske statsministeren, Benjamin Netanyahu, kunne nylig avsløre og dokumentere for en helt verden at den sagnomsuste atom-avtalen som tidligere ble inngått mellom USA og Iran forløp ordrett slik Netanyahu og israelske eksperter forøvrig så ofte og intenst hadde advart mot: Iran kunne bare videreføre sitt atomvåpen-program i hemmelighet, og holde det hele unna alt av innsyn som den inngåtte atom-avtalen formelt skulle innbære.

31. januar i år skjedde det imidlertid noe dramatisk som med ett gav land som Israel og Trumps USA et sterkt kort på hånden: Israelske agenter brøt seg inn i 32 store stålskap inne i den iranske hovedstaden. Den israelske statsministeren fortalte selv om funnet i juli i år. (Se under denne artikkelen).

Hva var det Netanyahu egentlig fikk hempet inn av dokumentasjon knyttet til Iran? Det hele er selvsagt resultat av en langsiktig plan for innhenting av faktisk informasjon om Irans atom-kapasiteter generelt, og om atombombe-produksjon spesielt. Dette skal være delt opp slik:

  1. Lokalisering av reaktorer, sentrifuger og råstoff (plutonium o.a.).
  2. Søk etter teknisk utstyr knyttet til rakettproduksjon, siloer, forskningsenheter mm.

Israelsk etterretningsaksjon i Iran

31. januar i år skal den israelske etterretningstjenesten slått til mot en bestemt bygning i et industriområde i den iranske hovedstaden Teheran. Detaljene fra aksjonen har blitt kjent i sommer etter at New York Times først skrev om saken 15. juli. De spesielle israelske utendingene skal ha hatt seks timer og 29 minutter på å gjennomføre jobben. Det vil si, fra de demonterte alarmer, tok seg gjennom to tunge jerndører, og fikk åpnet 32 spesiallagede safer fulle av dokumenter. Iranske ledere hadde åpenbart foretrukket å ha alt på et sted, inne i en omhyggelig avlåst, grå og uskyldig industribygning.

Fangsten ble til ca. 500 kilo papir, (50 000 dokumenter), i tillegg 163 CD’er med interessante filer. Aktørene tok seg tid til å sortere dokumentene (!), slik at det ikke ble for mye å transportere vekk. Og de visste også åpenbart hvor de store og viktige safene befant seg. For Israel fremstår dette raidet i Iran som nok et eksempel på hvilke kapasiteter den israelske etterretningen faktisk har. Netanyahu la på sin side hele saken ut selv, i full offentlighet. (Se lenke under).

Hva inneholdt så disse dokumentene? Jo, nettopp det Israel har vært ute etter å få dokumentert: At Iran kjører et systematisk dobbeltspill, i skyggen av den omdiskuterte atom-avtalen som ble inngått da Obama var amerikansk president; og at Iran arbeider offensivt og målstyrt for å fremstille atomvåpen i hemmelighet.

“Støtte fra en fremmed makt”

Iran har hatt støtte fra “en fremmed makt” heter det i en autorist israelsk omtale av dokument-innholdet. Sannsynligheten for at denne makten er Putin-Russland er stor, og med det hadde Netanyahu opplagt noe å snakke med Putin om. Det vil si, siden det fortsatt ikke er bekreftet at det er Russland som er den fremmede makten, må vi ta noen forbehold. Men sannsynligheten er som nevnt stor.

Moskvas bakmenn liker et liv i skyggen. I dette ligger en lang tradisjon. I dette tilfellet kan Putin være tatt med buksene nede, i en tid da den samme Putin virkelig sliter med sine videre ambisjoner i Midtøsten. Han vil også ha noe å tjene på å komme frem til en rammeavtale for en løsning i dagens Syria. Enormt med russisk krigsmateriell har gått med i den brutale krigføringen i det krigstrøtte landet.

La oss gjette at en skisse for en forhandlingsløsning i Syria, ble lagt på bordet av Trump, og at dette vil bli forhandlet videre med det første. Videre vil det ha blitt lagt inn noen sperrer i forhold til Irans rolle i Syria. Ikke nødvendigvis fordi en er så opptatt av å få iranerne unna, men fordi det har landet skisser for en mulig løsning på den syriske tragedien der Iran pent må trekke seg unna.

Derfor er Trump og Putin taus

Det er derfor vi ikke hører mer om hva de egentlig snakket om: Putins menn må først snakke sammen i Kreml, samtidig som rådgivere og byråkrater i USA og Russland må få tid til å avgi sine kommentarer og innstillinger. Endelig vil NATO-land, EU og FN være inne i bildet. Med andre ord, det vil fortsatt gå litt tid før vi offisielt ser noen effekt ut av forhandlingene mellom Putin og Trump i Helsinki.

Skal vi spekulere videre ville nok Irans bestrebelser på å komme i posisjon opp mot Golan-høydene være naturlig tema. Ryktene sier at Putin i forhandlingene med Trump har fått en midlertidig kontroll og ansvar i det sørlige og sørvestlige Syria. Dette kan imidlertid komme som en mer utvidet avtale.

Med andre ord: En ser konturene av fortsatte forhandlinger mellom USA og Putin-Russland, og noe senere med FN som en aktør i Syria. Videre er det nok ett eller annet om Iran av nokså stort omfang. At Putin gir noe etter i dette feltet, kan skyldes at han øyner at partneren Iran har mer å hente ved å sikre seg helt eller delvis kontroll i Irak, om ikke annet, så som et plaster på såret for tapte skanser på den arabiske halvøya og i Syria?

Hamas-ledere våger ingen stor-konflikt

Når dette er nevnt: Slik situasjonen nå er vil Hamas-islamistene i Gaza eller Hezbollah-islamister i Libanon og Syria neppe forsøke seg på noen stor-konfrontasjon med Israel. Begge islamistgruppene er prisgitt økonomisk og teknisk støtte for å holde det gående. Nå skjer det noe. Og det ser ut til at Donald Trump har hatt minst ett Trump-kort i ermet, og det andre kan han ha fått med seg fra Israel, påskrevet flere stikkord om russisk knowhow og Irans delproduksjon til atomvåpen.

Her avslører Benjamin Netanyahu den israelske aksjonen som sikret Israel unik dokumentasjon på Irans hemmelige atombombe-program: 

 

Det var altså avisen New York Times som først presenterte detaljene i saken om den hemmelige, israelske operasjonen i Teheran, der den iranske ledelsen ble frastjålet data som entydig viser at Iran faktisk har drevet systematisk utvikling av atomvåpen. Helt i tråd med det Israel og etter hvert flere republikanske ledere i USA har advart om, ved gjentatte anledninger.

 

23. juli 2018

Roy Vega