10 land vurderer ambassade-flytting til Jerusalem

I følge det franske nyhetsbyrået AFP vurderer hele ti land nå å flytte sin ambassade fra Tel Aviv til Jerusalem. -Vi ser bare begynnelsen, uttalte den israelske viseutenriksminister Tzipi Hotovely.

Vi er i kontakt med minst ti land som nå drøfter flytting av sin ambassade, bekrefter den israelske viseutenriksministeren. Hun kommenterte utviklingen på israelsk radio 25. desember. Det er med andre ord ventet at en rekke land nå vil flytte sin ambassade fra Tel Aviv til Jerusalem, i det som er et nytt kapittel i Israels historie.

Større arabiske land i Midtøsten holder en lav profil i forhold til ambassade-flyttingene. Noe som trolig skyldes forutgående diplomatiske føringer. Saudi-Arabia er blant de land som har valgt å forholde seg passive.

Det palestinske prosjektet ved endestasjonen?

Hva som nå skjer med det palestinske designet og prosjektet, i forhold til en såkalt “to-statsløsning” der en ny arabisk stat angivelig skal bygges over Judea og Samaria – med en enklave til Gaza – er en ikke uttalt gåte som nå vokser seg større: For tiden ser det ut til at det meste av det palestinske prosjektet, som diktator Gamal Abdul Nasser stod fadder for fra 1959, og som ti år senere fikk Yassir Arafat som frontfigur, er i ferd med å bikke over. Løsningene som nå komer vil trolig være knyttet til ulike former for indre selvstyre. Det betyr også av rammeverket for “Oslo-prosessen” har sprukket.

Hele det palestinske prosjektet, slik det ble designet av mufti Al-Husseini og Egypts diktator Gamal Abdul Nasser ved inngangen til 1960-årene, og frontet videre av Yassir Arafat og Mahmoud Abbas – slår sprekker. Utsiktene til en ny arabisk stat i Judea, over Israels fjell og i Samaria, med en enklave til Gaza, er så teoretisk og hypotetisk nå at en vel må betrakte prosjektet som parkert.

Tradisjonelt har Russland vært en mer eller mindre usynlig premissleverandør for deler av apparatet knyttet til PLO, Arafat og Mahmoud Abbas. Nå er Putin-Russland snart på felgen økonomisk og politisk: Putins hegemoni trues av indre spenninger, og vi kommer til å se det indre trykket øke så mye at Putins spill overfor Iran og Syria vil avta. Nå vil russiske generaler og adminiraler konsentrere ressursene om å bygge opp de permanente fly- og marinebasene landet har i Syria. Så langt rublene rekker. Igjen: Vi kommer til å se betydelige endringer i Midtøsten i 2018.

Roy Vega

25. desember 2017