Farlig og utrygt i Libanon

Iran og Hezbollah skjerper nå stadig sitt grep i Libanon, i det som synes å være en ny offensiv der parlamentarikere og andre innflytelsesrike libanesere i bokstavelig forstand er i ferd med å bli skyteskive. Som alliert med både Iran og Syrias Bachar Assad er Putin-Russland med sin krigsmaskin tett innpå, på den syriske kyststripen – like nord for Libanon.

Usikkerheten og uforsigbarheten henger nok en gang over det krigstrøtte Libanon: Den libanesiske statsminister Saad Hariri har forlatt sin post og gått i eksil i Saudi-Arabia, samtidig som  flere land på den arabiske halvøya nå har fulgt opp med å be sine innbyggere om snarest å forlate Libanon raskest mulig. Det er stille før stormen. Iran og de Iran-støttede Hezbollah-islamistene har gradvis festet sitt grep på libanesisk territorium. Nå råder det mer usikkerhet enn på mange år i det krigstrøtte landet som er på størrelse med Rogaland fylke. FNs synes igjen helt nedsnødd i sakens anledning.

Den russiske presidenten, Vladimir Putin, er alliert både med Iran og Syria – som nå klart øker presset mot Libanon. Hvilke rolle Putins menn faktisk har i det spillet som nå pågår for å feste grep om det krigstrøtte landet, se det tilhører bare noen av spørsmålene som kneiser opp angående Libanons framtid.

Det er usikkert hvor den russiske presidenten, Vladimir Putin, befinner seg i bildet, men med det betydelige nærværet Russland har i dagens Syria, samtidig som Putin er alliert med Iran på en rekke områder – spiller Putins menn nå sine kort. Avstanden mellom den store russiske marinebasen og ikke minst flybasen på den syriske kyststripen nord for Libanon – og ned til den libanesiske hovdstaden er slett ikke stor. Akkurat det er en slutning Putins menn har kommet til for lenge siden, og fortsettelsen behøver slett ikke å falle ut i Libanons favør.

Den saudiarabiske minister Thamer al-Sabhan uttalte mandag at Saudi-Arabia nå er av den oppfatning at den sjiamuslimske Hizbollah-militsen nå har erklært krig. Og, underforstått, – at krigen vil komme. Iran og det vestorienterte Saudi-Arabia står mot hverandre og kjemper om makt og hegemoni i hele regionen. Dette er en polarisering som også preget sunnimuslimer og shiamuslimer.

110 000 Hezbollah-raketter

Israelske estimater forteller at Hezbollah-islamistene nå har mer enn 100 000 raketter i Libanon. Et voldsomt arsenal som i sin helhet er myntet på Israel. Noe talsmenn for Hezbollah gjentatte ganger har gitt uttrykk for. Hva skjer med rakettene nå? Det dreier seg om store “investeringer” gjennom ti år. Vil Hezbollah med Iran i ryggen utløse et politisk kaos i Libanon, som i sin konsekvens kan pulverisere det enorme rakett-arsenalet før en eneste rakett er avfyrt? Eller, vil Hezbollah begynne å skyte raketter mot storbyer i Israel for å trigge en storkonflikt som raskt vil gjøre det samme Hezbollah til pulver og historie – i møte med en lynrask og brutal israelsk krigsmaskin? Det vil neppe finnes så mye som smuler igjen av Hezbollah etter en israelsk aksjon, som også vil koste mange sivile liv; all den tid Hezbollah-islamistene som Hamas og PLO har skjult sine baser og våpen inne i sivil bebyggelse helt bevisst.

Historien gjentar seg i Libanon?

Libanon ble midtveis i 1970-årene destabilisert og kastet ut i kaos og borgerkrig etter at den palestinske frigjøringsorganisasjonen PLO festet sitt grep, som en stat i staten. Fra hovedkvarterene i Sabra og Chatilla-området av Vest-Beirut kom en systematisk undergraving av regjeringens autoritet. PLO opprettet en serie rakettbaser i Sør-Libanon, hvorfra det ble skutt tusenvis av raketter inn i det nordlige Israel. Israel slo tilbake i 1978 og fikk opprettet en kontrollsone langs sin grenselinje på libanesisk side – for å få infiltrasjoner og rakettbeskytinger (Katyusha-raketter) mer på avstand. Da rykket FN inn, med brodd mot Israel. Nesten 30 000 syriske soldater befant seg i Libanon i 1978, og 16 000 PLO-milits, med artilleri, pansrede personellkjøretøyer og regulære stridsvogner. Dette var ingen “geriljakrig”. Det hle bygde på et terrorkonsept der målene var sivile israelere og libanesere. Nåde dem som måtte opponere mot PLO i Libanon. De kristne libaneserne fikk flere år med store lidelser og forfølgelser som ble oversett i Vesten.

Da PLO endelig ble drevet ut av Libanon gjennom en israelsk aksjon i 1982, krøp Hezbollah-islamister ned i de tommene hullene som oppsto. Slik ble PLOs konsept videreført, med terror og undergraving. Landet ble kraftig polarisert, og Syrias Hafez al Assad presset på for å feste sitt grep om det krigstrøtte landet. Nå er det hans sønn, diktator Bashar Assad som fortsetter der faren slapp, sammen med Iran. Det meste foregår med russiskproduserte våpen, inklusive russiske våpen som er modifiserte i Iran. I løpet av november vil vi trolig få svaret på hva som nå vil skje i Libanon.

9. november 2017

Roy Vega