Vestlige forsvarsledere: Hezbollah-raketter klargjøres!

En rekke, tidligere forsvarsledere fra Storbritannia, USA, Frankrike, Tyskland, Italia, Spania og Austeralia la onsdag 25. oktober frem en felles rapport der de advarer mot en “eksepsjonelt farlig konflikt” mellom Israel og Hezbollah i Libanon. Dette med et konfliktpotensiale som nå er så på bristepunktet at det hele kan utløses bare ved en feiltagelse. Gruppen viser til at Hezbollah-islamistene nå har omkring 100 000 raketter etter den forrige konflikten med Israel i 2006. Det er avisen Jerusalem Post som skriver om dette.

De militære enhetene Hezbollah har til sin rådighet er i følge de tiligere militærlederne nå spredt til så og si hver eneste shiamuslimske landsby i det sørlige Libanon. Det er kun et spørsmål om tid før dte smeller, hevdes det i den felles advarselen som militærlederne har signert. Hezbollah “-har begynt å engasjere seg i operasjoner langs grensen, og startet forberedelser inne i Libanon som kan tvinge Israel til å reagere”, heter det videre. “-En ny alvorlig konflikt er kun et spørsmål om tid”.

“Vil ikke ligne noen annen krig”

Militærgruppen som har formet rapporten ble dannet i 2015. Fra israelsk side har militære talsmenn tidligere sagt at en ny krig med Hezbollah vil bli svært dramatisk “- og ikke ligne noen annen krig i Midtøsten til nå”. Med andre ord: Smeller det vil det ikke være noe Hezbollah igjen etter krigen. Med over 100 000 raketter til rådighet, og med shiamuslimsk sivilfolkning som skjold mot Israel, er dette en fortsettelse av konspter og opplegg den palestinske frigjøringsorganisasjonen PLO la opp til i Sør-Libanon fra siste halvdel av 1970-årene. Med nå med den forskjell at rakettene det dreier seg om er langt kraftigere. De kan nå store deler av Israel, og er samtidig mye mer tallrike. Det er imidlertid verd å marke seg at metodikken ligner.

For Israel er dette kjente saker, men det vil avkreve umåtelig stor og smart ildkraft – bare det å hamle opp med det formidable rakett-arsenalet som nå befinner seg hos islamistene i Libanon, og som nå altså klargjøres for utskyting. Dette inn i en periode der fuktig vær og føreforhold ikke nødvedigvis faller ut i Hezbollahs favør.

Med over 100 000 raketter i Libanon under Hezbollah-islamistenes vinger, hvorav mange er langtrekkende, må en veltrimmet militærledelse og organisasjon være på plass for å få avfyrt det hele. I dette ligger åpenbare svakheter som ikke nødvendigvis faller ut i Hezbollahs favør. For å få avfyrt slike raketter må mange teknikere være på plass i skjul og dekning, med kommunikasjonsrutiner som fungerer i praksis..

Det er mange operative svakheter knyttet til Hezbollah-rakettene. En avfyring vil kreve betydelig disiplin og koorrdinering, fra et oppegående, motivert og ikke minst trimmet apparat, der krigsherrer må lykkes i å holde seg skjult: Hezbollah-hæren må øves og drilles, samtidig som kravet til rask klargjøring og fast ildledelse er såvidt stor at åpenbare svakheter i dette feltet nok reduserer faren for at alle de 100 000 rakettene faktisk går i lufta. Tvert i mot, farene for at mange av rakettene smeller i ansiktet på Hezbollah selv er overhengende. Israel har nå hatt flere år på sin nitige planlegging for mottiltak, med styrker og utstyr som i motsetning til Hezbollah er godt øvd og ikke minst motivert for sine oppgaver, og som nok vet hvor Hezbollahs egne ledere befinner seg til enhver tid. Det dreier seg blant om ledere som skal koordinere rakettkrigen, og mer ideologiske og politiske ledere som har stimulert og som gir klarsignal. Men uten ledere og ledelse blir det ingen slik koordinering, og neppe så mye til avfyring, før Israel har svart – kanskje kjappere og mer langt bedre presisjon enn noen har forestilt seg til nå. En assymtrisk krig med nye og moderne våpensystemer i 2017 og 2018 er forskjellig fra 2006, men den kan bli svært brutal for dem som befinner seg i nedslagsfeltet. Krig er nemlig fortsatt svært brutalt.

Putin stadig på bakrommene

Den russiske lederen, Vladimir Putin, er ved siden av Iran den eneste støttespiller Syrias diktator, Bachar Assad, har i dag.  Det er nettopp Syria som har gitt Hezbollah ryggdekning og som fysisk har vært operativ og logistisk mellomstasjon for omfattende forsyninger fra Iran. En god del av Hezbollahs rakett-kapasiteter knyttes også til nyere russisk teknologi.

En rekke av rakettene som Hezbollah-islamistene har til sin rådighet i Libanon, er produsert i Russland. Og de som skal sørge for å få dem opp å gå til riktig tid har nå begynt å sette seg i bevegelse. Her ser vi en rakett plassert på et hurtiggående, firehjuls kjøretøy. Fortsatt må det hele rigges i åpent landskap for å fungere, og der krever mer enn en lokalkjent ATV-sjåfør. Slik denne raketten er montert virker det slett ikke overbevisende, men det kan selvsagt ta seg ut under en parade.

Tidligere var Syria, da under ledelse av Hafez al Assad, den nåværende diktators far, den fremste ryggdekning for PLO i Libanon, fra og med 1973 og ti år fremover. Men uten omfattende militærstøtte fra Moskva, til alle deler av den syriske hæren, ville Syria aldri utgjort en såvidt betydelig rolle i det som noe forenklet ble fremstilt som den  “libanesiske borgerkigen” mellom 1975 og 1982. Det ligger med andre ord historiske linjer i dette landskapet, der russiske bakmenn har tradisjoner knyttet til det å befinne seg på bakrommene som rådgivere. Nå sammen med utsendinger fra det militære lederskapet i Iran, kanskje særlig knyttet til den såkalte “Revolusjonsgarden”.

I Moskva markeres det nå at det er hundre år siden den russiske revolusjon. Noe Vladimir Putins apparat vil forstå å utnytte for alt hva det er verd, ikke minst ved å heve gamle faner fra en sovjet-russisk storhetstid, og flekse med musklene – selv om pengesekken snart er tom, like bak Putin. Mange gamle venner i Midtøsten er falt fra, men Putin har fortsatt valgt å støtte Israels fiender, både politisk og militært. En notorisk trusselfaktor er fortsatt knyttet til Irans atomvåpenprogram, som utgjør en annen del av et trusselbilde knyttet til Israel.

Roy Vega

26. oktober 2017