Nytt lys over terrorskipet “Karin A”

Den nå pensjonerte, israelske generalen Amos Gilboa kommer snart med boken “Drama i Rødehavet” som først kommer ut på hebraisk. Boken dreier seg om dramatikken som hindret det store smuglerskipet “Karin A” å nå frem til Yassir Arafat i 2002.

På den ene siden handler boken om en høydramatisk, 50-tonns våpen-avsløring – direkte knyttet til Arafats dobbeltspill i Oslo-prosessen; på den andre siden kommer historien om sikkerhetsorganer som har døgnbasert, imponerende oversikt over det som er av havner i hele regionen. Det dreier seg om forsøk på innsmugling av så ufattelige mengder med våpen og utstyr i et skip at fantasien knapt strekker til.

Karin A i forsettelsen av Oslo-prosessen

Dersom de langtrekkende rakettene som var ombord i smuglerskipet “Karin A” hadde havnet i Arafat-land ville selvmords- og terrorkampanjen under Arafats parasoll ha fått en ny og svært alvorlig oppdreining fra 2002 og utover. Arafats raketter ville nådd mål som den internasjonale flyplassen i Tel Aviv og større byer som Ashkelon.

Arafats PLO fikk gjennom Oslo-prosessen tildelt ressurser og utstyr til en ny hær av såkalte “politisoldater” på hele 20 – 30 000 mann. Moderne våpen og ikke minst avanserte, krypterte sambandsmidler ble tildelt PLO-operatører, som et ledd i Oslo-prosessen. Og det var nettopp en ledende “politioffiser” fra denne nyoppsettingen, oberstløytnant Omar Akawi, som var nøkkelmann ombord i smuglerskipet Karin A. Han var tidligere tildelt hovedansvar for å passe på farvannene utenfor kysten av Gaza, gjennom den formidable økonomiske ressurstilgangen som gjennom Oslo-avtalen. Men Arafat og Akawi drev hele tiden et dobbeltspill.

(Historien fortsetter under illustrasjon)

Boken “Drama i Rødehavet” kommer på hebraisk i midten av november i år. Da smuglerskipet “Karin A” ble innhentet av israelske spesialstyrker til havs brast mye av Yassir Arafats internasjonale nimbus og troverdighet. Dobbeltspillet som fulgte ham gjennom hele Oslo-prosessen ble eksponert nok en gang.

Det hele gav naturlig nok et betydelig løft for Yassir Arafat da han gjennomførte sin andre, blodige “Intifada” ved tusenårsskiftet. I fortsettelsen kom det så en serie av terroraksjoner mot kjøpesentra, markedsplasser og på busser i Israel. Men den gigantiske og dødbringende våpenlasten i “Karin A” ble tilsynelatende søkk borte.

Mange liv ble spart

Dersom våpenlasten ombord på Karin A hadde nådd frem til Arafats menn, ville langtrekkende Katyusha-raketter blitt skutt mot flere israelske byer, og store mengder svært høyeksplosivt sprengstoff blitt plassert i bomber på kroppen til enda flere “martyrer” – på vei til nye mål der sivile jøder var samlet. Ombord i skipet var det blant annet 345 langtrekkende Katyusha-raketter.

Det dreier seg med andre ord om en gigantisk våpenlast, på hele 50 tonn; ikke bare med langtrekkende raketter, men også avansert utstyr til bomber og utstyr som både villa ha forsterket og forlenget Arafats terrorkrig betydelig. Når Arafat selv ønsket å distansere seg fra de mest synlige og blodsprutende oppleggene, kunne Hamas-islamister i Gaza bistå. Men på den andre siden er historien om Karin A en historie om sikkerhetsorganer som følger godt med i timen.

Øyne og ører i alle havner

Mytene som sier at de israelske sikkerhetstjenestene “har øyne og ører i alle havner” blir opprettholdt gjennom general Amos Gilboas bok: Israel fikk nemlig tidlig – i 2001 – kunnskap om at det skulle lastes fullt et stort skip med mye våpen, øremerket Arafat-land. Men hvor var operasjonen, skipet, våpnene og mannskapet?

Israels etterretningsnettverk fanget opp Arafats marine politisjef, Omar Akawi, som på et aktuelt og følsomt tidspunkt befant seg i Sudan sammen med Adel Mughrabi, en annen sentral Arafat-medarbeider. Han var på sin side tidligere kjent fra flere smuglertokt og illegale våpenoppkjøp i PLO-regi. En annen person som ble identifisert som Riad Abdullah var en sentral figur og operatør på mannskapssiden i smuglerskipet. Også han hadde et tvilsomt rykte, og med det var konturene klare nok sett fra Israel. Det vil si, etter hvert som israelerne nå hang seg på ble tegningen stadig klarere: Det dreide seg om innsmugling av en våpenlast i et format som åpenbart var klarert på høyeste nivå i den palestinske administrasjonen (PA/PLO).

Skipet ble borte

Siden Israel og vestlige sikkerhetstjenester deler ansvaret seg i mellom fra land til land, kan det tidvis oppstå lommer i enkelte farvann der skip “forsvinner” mellom grenseområder for nevnte ansvarsfordeling. 9. oktober 2001 identifiserte israelsk sikkerhetstjeneste kodede sambandsmeldinger om betaling av 800 000 dollar for et “hus” (kode for stort skip) og “liten bil” (kode for liten fiskebåt). Det var Fathi Ghazem, en Arafat-medarbider som betalte det hele.

21. november mottok Israel melding om at smuglerskipet hadde forlatt Sudan og var på vei til Jemen. Mer arbeid gikk med til å identifisere navnet på smuglerbåten. For å følge båtens videre ferd fra Sudan samarbeidet Israel med CIA. Da navnet på båten var endelig kjent og farkosten identifisert på bekreftede koordinater – med full våpenlast, var det bare å slå til når Arafat-mannskapet som minst ventet det.

Etter at denne formidable våpenlasten ble losset i Israel og blottlagt i media begynte en formidabel politisk nedtur for Yassir Arafat, som hadde blitt beskyldt for dobbeltspill mange ganger uten at noen syntes å ta notis av det under Oslo-avtalens ånd. Men denne våpenlasten var ikke til å snakke seg bort fra; langt mindre til å overse. Fra og med 2002 ble Arafat mer isolert internasjonalt.

Dette var en kortversjon av boken “Drama i Rødehavet” med historien om en av de mest dramatiske anti-terroroperasjonene i Israels historie. En historie som bar i seg alle komplikasjoner som gjerne følger med et såvidt komplekst opplegg, i farvann der det er tusenvis av skip og fiskebåter. For Yassir Arafat selv representerte historien om “Karin A” et betydelig nederlag, denne gang ikke bare operativt og økonomisk, men også politisk. Terror-planer måtte nok legges om i 2002. Nå var Arafat snart så angrepet av sykdom at videre planer og ambisjoner ble lagt på vent.

Om general Amos Gilboas bok, “Drama i Rødehavet”, også kommer ut på engelsk senere er fortsatt uklart. Sikkert er det imidlertid at det er mange nyskjerrige som kommer til å kaste seg over denne boken i det den om få dager kommer ut på hebraisk.

Roy Vega

25. september 2017