Trump i Israel – fraser og lite konkretisering

– Trump ber om nye anstrengelser for å skape fred mellom israelere og palestinere, heter det i israelske medier tirsdag morgen. Dette er kritisk sett fraser israelere og arabere har hørt og lest i flere tiår.  Men nå må slike og andre fraser få mer substans, skriver israelske medier etter at president Trump tok av fra flyplassen i Tel Aviv.

I fortsettelsen vil det i stor grad dreie seg om hva som konkret blir lagt inn av handlinger for å gi frasene innhold. Uten at det nødvendigvis innebærer en ny arabisk statsdannelse.

-Mye pomp og prakt, men lite substans. Dette skriver en kommentator i en stort oppslått kommentar-artikkel i Jerusalem Post etter Trumps besøk. Men mye interessant og konkret kunne likevel vært drøftet og konkludert. Dette uten at det israelske vertskapet eller president Trump ønsker å fortelle noe i full offentlighet umiddelbart. Både Trump og Benjamin Netanyahu lever et liv i et distansert forhold til de døgnbaserte støysenderne i media.

En ny innekilt arabisk stat midt i Israel fremstår ikke i dag som det mest overbevisende alternativ – dersom begrepet “fred” skal få troverdig innhold. Men hvilken statsleder kan si det høyt? Formelt vil man enda gå og stå for en to-statsløsning – i nevnte fraseland, slik at man ikke lager for store bølger og støter noen unødig. Araberne selv har gjennom selvstyret i Gaza ikke klart å overbevise nye generasjoner israelere og amerikanere om sine fredelige ambisjoner. Dette er realiteter en folkevalgt amerikansk president også må forholde seg til.

Viktige arabiske allianser

Både USA og Europa er avhengig av å stå på godfot med store, strategiske arabiske land som Saudi-Arabia og Egypt i den videre alliansen mot islamistene. Midt oppe i dette har Vladimir Putin startet en ny kald krig i Midtøsten, alliert med islamistenes høyborg, Iran, Syria og den Libanon-baserte Hezbollah-militsen. I dette ligger et eget og nokså eiendommelig konfliktpotensiale, delvis utenpå terrortrusler fra islamistiske grupperinger.

For mange i Israel er det nå godt håp om at Donald Trump kan sette ned foten, få verden ut av frasenes epoke, og bidra mer konkret til å gjøre hverdagen tryggere for israelere flest – og samtidig navngi Jerusalem som Israels udelelige hovedstad. Dette, stadig landskap der uttalte fiender befinner seg i alle himmelretninger, og der islamister og terrorister slett ikke bare har Israel som målområde lenger.

Ny terroraksjon i Storbritannia

Nå opplever Europa nøyktig samme trusler som Israel. Noe som ble ettertrykkelig bekreftet i Storbritannia kl. 23.30 norsk tid mandag, da en islamistisk selvmordsbomber slo til mot en popkonsert i Manchester. Etter alt å dømme er gjerningsmannen en islamist som har bodd i Storbritannia noen år. Hans budskap fremføres trolig HER.

Umiddelbart etter at den kjente amerikanske popartisten Ariana Grande hadde gått av scenen mandag kveld, smalt det. Britiske aviser oppgir at 19 personer er drept og omkring 50 såret. Men dette er foreløpige tall.

Terroraksjonen i Manchester gir en påminnelse om truslene islamistiske terrorister fortsatt representerer i alle vestlige land, langt utenfor Israel. Men Israel sitter på en unik kompetanse i å håndtere det hele i sikkerhetsperspektiv, og denne kompetansen nyter både NATO og USA godt av i flere tiår fremover. Slik er Israel i dag stadig mer vevd inn i opplegg og oppsett nettopp for å få bukt med terrorismen, og med dette ser vi den offisielle Israel-kritikken i EU og en rekke land forøvrig, nå har avtatt betydelig.

Trump må konkretisere

President Donald Trumps historiske besøk i Israel går mot slutten. Besøket, blant annet ved Vestmuren, har hatt betydelig symbolverdi og trigger følelser. Israelere flest vet å sette pris på amerikansk støtte, men etterlyser konkretiseringer.

I uken som gikk ble det kjent at Trump under sitt opphold i Saudi-Arabia signerte en avtale om våpenleveranser fra USA som  er så volumiøs – også omregnet i dollar – at det vel overgår det meste av vestlige avtaler som er gjort i den arabiske verden. I kjølvannet av en slik avtale ligger det i sakens natur at Donald Trump som sin forgjengere beveger seg i et realpolitisk bilde der han som amerikansk president ikke kan uttrykke sin uforbeholdne støtte til Israel med fullt trykk. Selv om han personlig måtte føle for nettopp det.

Likevel, mellom klokka 13 og 1400 lokal tid tirsdag vil Donald Trump nok komme med uttalelser som vil varme mange Israel-venner. Hva det dreier seg om en uklart, men dette vil forhåpentligvis være annet enn fraser om freden mellom israelere og palestinere. En fred som snart er lik bevinget som “klimakrisa”, som fast inventar i politiske festtaler, og som stadig figurerer høyt i internasjonale fora, på FN-podier, i NGO-systemer og gjennom imponerende medie-nettverk.

Roy Vega

23. mai 2017