Donald Trump besøker Israel – uten kraftuttrykk

Mandag kl. 12. 15 ankommer president Donald Trump Israel. Det er naturlig nok store forventinger og mye følelser knyttet til besøket, som politisk sett vil bli til en hårfin balanse mellom amerikanske, realpolitisk føringer i hele regionen, den arabiske halvøy, i Egypt og Syria – på den ene siden, og samtidige behov for å konkretisere amerikansk støtte til Israel på den andre.

Donald Trump er – takket være media – verdenskjent for en i overkant frittalende stil, der presidentens verbale kraftsatser og munnhell har gitt betydelig næring til et ikke helt greit omdømme. Den norske avisen Verdens Gang er blant de medier som lenge har kjørt en anti-Trump-kampanje med daglige oppslag med sterk brodd mot den amerikanske presidenten. Den amerikanske veksten i amerikansk økonomi under Trumps korte presidenttid er fortiet, og på hjemmebane har han klart styrket sin posisjon.

Men under sitt besøk i Israel vil Trump neppe slippe noen store verbale bomber, til tross for sitt markante image som frittalende.

Realpolitikken vil dempe Trump

USA har under sin nye president kommet inn i en fase der støtten til Israel er uttalt, mer konkret, direkte, åpen og hjertelig. Dette er også en av årsakene til at Trump figurer så høyt på hatlistene i media, helt på linje med forgjengere som Ronald Reagan og George W. Bush.

Det sitter imidlertid en stor stab i det amerikanske utenriksdepartementet, som delvis er et arvegods fra Hillary Clinton, og som nok har advart Trump mot for frisk og åpen tale i Jerusalem. Dette i en tid da viktige, muslimske/arabiske alliansepartnere deltar både finansielt og operativt i den pågående kampanjen mot islamister, både i Midtøsten og i Afrika. I tillegg vil Trump-administrasjonen neppe skyve Abbas-regimet i den palestinske administrasjonen (PLO/PA) helt ut i skyggen. I alle fall ikke åpenlyst.

Brennpunktene er Irak, Tyrkia og Syria. Snubler Trump i neste sving, i møte med sine arabiske venner, fordi han ble for sterk og åpenhjertig i uttrykket under sitt opphold i Israel 22.- og 23. mai, se da vil den samme Trump streve med sine egne – både i forsvars- og utenriksdepartementet. Det dreier seg nemlig fortsatt om en formidabel stormakt med storpolitikk, som er avhengig av god tone i forhold til land som Tyrkia, Egypt og toneangivende regimer på den arabiske halvøy.

Besøksprogrammet

Tempoet i Donald Trumps program er stort: 12.50 lokal tid lander verdens mest omtalte politiske leder i Tel Aviv, og har sine første politiske samtaler 45 minutter senere. 14.30 besøkes Vestmuren, og den sekvensen kan bety friske uttalelser, men siden den samme Trump skal møte den aldrende og noe slitne palestinske lederen, Mahmoud Abbas, dagen etter kl. 10.00, kommer det neppe noen friske uttalelser fra den besøkende presideten før en pressekonferanse i det israelske museet i Jerusalem kl. 14.00. Han besøker Yad Vashem en time tidligere. For de som måtte vente på klar tale er nok tidspunktet å finne en times tid etter nevnte besøk.

Uttaler seg om Jerusalem

Hvordan Donald Trump kommer til å ordlegge seg i omtale av Jerusalems status og jødiske rettigheter er usikkert, men mye taler for at han kan bli nokså rund i kantene, og heller fokusere de skjermede, direkte samtalene med Israels politiske ledelse; en ledelse som ikke bare består av statsminister Benjamin Netanyahu, slik en lett kan få inntrykk av i media. Utviklingen i Syria vil nok være ett tema, men med den spisskompetanse som ligger i Israel når det gjelder faktiske kunnskaper om regionen som sådan, vil nok prege samtalene.

Israelske delegater og militære spesialister har nå egne kontorer i NATOs hovedkvarter. Mye har endret seg i Europa og verden, som gjør at organer som NATO vil ha en betydelig og økende innflytelse knyttet til den sikkerhetspolitiske situasjonen generelt, og utviklingen i land som Tyrkia og Syria spesielt. Kampen mot IS er stikkord, men som et tillegg kommer den ikke alltid like hyggelige Vladimir Putin.

Putin blir tema i det stille

Den russiske presidenten, Vladimir Putin vil nok bli et tema i det stille. Putin er en støysender i en ikke helt god russisk tradisjon – som vet å spille ut sin proxy-funksjon via Iran og den syriske ledelsen, inn mot lojale Hezbollah-islamister og palestinske fraksjoner, i lommer og vakuum rundt Abbas-administrasjonen i Ramallah. Russland har lange tradisjoner i det å spille under den politiske overflaten, gjennom mellomledd. Og nå pågår det heftige, russiske fotføringer i land som Syria, Tyrkia, Egypt og Libya, etter et mønster som både kan minne om oppleggene i det hemmelige politiet KGB som Putin selv kommer fra – og Sovjet-tiden. Ikke minst det siste.

Møte med Mahmoud Abbas 

Tirsdag kl. 10.00 skal Trump ha samtaler med Abbas, og i kjølvannet av dette er det mulig det kan komme nokså konkrete utspill om “palestinsk selvstyre”, men fint lite om en toparti-løsning. Men den ellers så frittalende presidenten vil neppe ha noen stor disputt rundt dette nå, så formuleringene vil være nesten like runde som hans forgjengere. Igjen vil det være realpolitikken som teller. Abbas-administrasjonen er på vei ut. Alderen har tatt dem, og nå gjelder det fra amerikansk side å få stabilisert og stimulert de mer siviliserte, byråkratiske deler av Abbas-administrasjonen.

“Til lags åt alle kan ingen gjera”

Men Donald Trump kommer nok med politisk uttalelser like før sin avreise tirsdag, som Abbas og hans slitne krigere ikke vil sette særlig pris på. Hvordan det fra arabisk side reageres vil være avhengig av innholdet i kontakten Trumps team har hatt og vil ha med arabiske ledere, der det amerikanske diplomatiet nå er hektisk gjennom hele uken. Det er mulig det ligger noe i luften som vil glede arabiske ledere også, men Ivar Aasens frase om å gjøre seg populær gjelder nok også for verdens mest omtalte politiske leder. Vi gjengir for ordens skyld Ivar Aasens dikt her, da det er aktualisert i forbindelse med Trumps Jerusalem-besøk :

Til Lags aat alle kann ingen gjera;
det er no gamalt og vil so vera.
Eg tykkjer stødt, at det høver best
aa hjelpa den, som det trenger mest.

Og kor du bryggjar og kor du bakar,
d’er alltid ein, som det ikkje smakar;
og naar den eine daa gjerer Rop,
so ropar sidan den heile Hop.

D’er mange nog, som vil Domar vera
og læ aat alt, som dei andre gjera.
Og Lyte finna dei rundt i Kring,
og sjølve gjera dei ingen Ting.

Roy Vega

21. mai 2017