Negevørkenen – mangfoldig ørken med mye liv!

Når vi sier, leser og skriver om Negevørkenen ser vi gjerne for oss en øde, tørr ørken. Slik er det ikke. Negevørkenen er full av liv, og særlig nå når det blir vår i Israel. Jordsmonnet i ørkenen er også forskjellig fra område til område.

Negevørkenen har et areal på rundt 12 000 km², mer enn halvparten av Israels totale landområde, med Beersheba, Dødehavet, Judeafjellene og Eilat i sør – mot Akababukten. Unikt for Negev-regionen er de kraterlignende makhteshim-sirklene; Makhtesh Ramon, Makhtesh Gadol og Makhtesh Katan. Det nordlige Negev har en nedbørmengde på 300 mm årlig, og jorda er derfor fruktbar her. Vestlige Negev har noe mindre nedbørsmengder, men mer lys jord med noe sand i.

Det sentrale Negev har faktisk en årlig nedbør på ca. 200 mm. Lite vann trenger gjennom jorda. Det meste blir igjen på overflaten, hvor den blant annet forårsaker jord-erosjon. Høyplatå-området, som er en del av Ramat HaNegev, ligger mellom 370 og 520 meter over havet, med nokså ekstreme temperaturer både sommer og vinter. Området har en nedbør på 100 mm pr. år, med dårlig og delvis saltholdig jord. Arabadalen ved grensen til Jordan strekker seg 180 km – fra Dødehavet i nord til Eilat i sør, og er veldig tørr, med kun 50 mm nedbør årlig.

Jerusalem ligger på toppen av en fjellkjede som deler Israel øst-vest. De israelske fjellene består av mange lag kalkstein og sandstein. Dette gjør det mulig for vannet å renne (trenge gjennom) fra vestflanken til øst. Flere kilder har sprunget ut ved Dødehavet, alle som oaser, hvor de mest kjente er ved Ein Gedi og Ein Bokek (Neve Zohar), og hvor det nå har kommet bosetninger. Nedover i landet er det flere små naturlige huler med konstant temperatur på 20 grader. Disse har blitt brukt i tusenvis av år, som tilfluktssteder, bosteder, oppbevaringsrom, staller og offentlige samlinger.
Negevørkenen i sør er ikke dekket av sand, slik den vanlige oppfatningen av ørken er, men av tørr jord og brune, steinete, støvete fjell – gjennomskjært av tørre elveleier som livner til etter regn, med dype kratre. Området har tidligere vært bunnen av et forhistorisk hav og i bakken finner man følgelig skjell.

En kveld for noen år siden fikk vi det for oss at vi skulle kjøre til Ramon-krateret for å se soloppgangen 🙂 det ble faktisk en tur som inkluderte Dødehavet og Jerusalem. Ramon-krateret (det største av de tre) byr også på jeep-turer, kanskje det blir en slik tur på oss allerede nå i vår. Nå er våren like om hjørnet i Israel!

 

Harald Sandberg