2017: Putin og hans generaler fester grep i Midtøsten

I første del av året 2017 er det i Vladimir Putins militære stab i Moskva at mye av utviklingen i dagens Syria bestemmes. Det russiske oppløpet i Syria har et omfang som tilsier at regionen vil bli preget av en utvikling der Putin fortsatt vil henge med i svingene, og ofte være bestemmende for videre utfall og innfall – overfor Vesten som betraktes som svekket sett fra Moskva.

Pågående flyangrep i og rundt strategiske tettsteder vest for Damaskus – som stadig pågår under den nye “våpenhvilen” som er inngått i forhandlinger mellom Russland og Tyrkia, illustrerer Putins muligheter for maktspill i flere retninger: Våpenhvilen i Syria skulle ha blitt effektiv fra og med fredag 30. desember. Men bare etter noen timers stillhet gikk jagerfly fullastet med raketter og bomber på vingene for å slå ut deler av sivilbebyggelsen i og rundt den idylliske landsbyen Wadi Burada i høydedragene nordvest for den syriske hovedstaden.

I landsbyen Wadi Burada sør for hovedstanden Damaskus i Syria har befolkningen i nyttårshelgen fått føling med at det er Vladimir Putin som bestemmer hvordan en våpenhvile skal definieres: Det kom voldsomme jagerflyangrep mot landsbyen etter at den nylig inngåtte våpenhvileavtalen ble effektiv 30. desember. Putins venner i Midtøsten er Israels fiender. I dette ligger en utfordring som kommer til å prege 2017.
I landsbyen Wadi Burada nordvest for hovedstanden Damaskus i Syria har befolkningen i nyttårshelgen fått føling med at det er Vladimir Putin som bestemmer hvordan en våpenhvile skal definieres: Det kom voldsomme jagerflyangrep mot landsbyen etter at den nylig inngåtte våpenhvileavtalen ble effektiv 30. desember. Putins venner i Midtøsten er Israels fiender. I dette ligger en utfordring som kommer til å prege 2017.

I det området som ble rammet av bombeangrep ved nyttårsskiftet befinner det seg flyktninger fra Damaskus, og i terrenget rundt byen har det vært ulike opprørsstyrker. I nyttårshelgen har mange innbyggere flyktet i flere retninger, i et utsatt område som nå etter hvert har preg av fuktighet, regn og stadig lavere nattetemperaturer. Det er russiske militærledere som trekker i trådene når det gjelder begrep som “våpenhviler” i Syria. Opposisjonsstyrkene svarer med å si at de heller ikke akter å innstille sine kamphandlinger så lenge Putins jagerfly bare fortsetter angrepene, til tross for inngåtte avtaler.

Putin strammer grepet

Etter flere måneders brutalt bombardement av hele bydeler i den syriske byen Aleppo fester nå Vladimir Putin grepet om Syria, og låser samtidig fast muligheten for en løsning på landets indre problemer – som utløste den voldsomme borgerkrigen i landet. En stor russisk militærfly-base er bygd opp sør for havnebyen Latakia og en tilsvarende stor russisk marinebase er bygd opp og ut ved Tartus, ikke langt fra Latakia. Fra israelsk side er det uttrykt bekymringer knyttet til Putins allierte og venner i Midtøsten: Iran og Hezbollah-islamister i Libanon. Putin vil i noe grad ha innflytelse på atomvåpen-programmet i Iran, og også her vil Moskvas menn ha noe å spille på i fremtidige møter med Trump-administrasjonen. Kort sagt og skrevet, den russiske ledelsen har farlig mye å spille på i det vi skriver 2017. Tradisjonelt har dette spillet over tid sjelden falt ut i Israels favør: Uten Moskvas dystre menn har samtlige arabiske kriger med Israel etter 1948 sett annerledes ut, og med langt mindre blodsutgytelser. Nå pågår det mye hektisk diplomati mellom Israel og Russland, som er en direkte funksjon av utviklingen i Syria og Irans atomprogram.

Om Putin får det mer som han vil med Donald Trump i den amerikanske presidentstolen gjenstår å se. Rollen som president i USA er en funksjon av 2500 medarbeidere på ulike nivå i den amerikanske administrasjonen. Tiden med lettbente og svulstige kraftuttrykk er med andre ord over.
Om Putin får det mer som han vil med Donald Trump i den amerikanske presidentstolen gjenstår å se. Rollen som president i USA er en funksjon av 2500 medarbeidere på ulike nivå i den amerikanske administrasjonen. Tiden med lettbente og svulstige kraftuttrykk er med andre ord over. President Trump vil med andre ord passe mer på tunga si i sin nye rolle. 

 

Islamister – Putins fremste alibi

Islamistene har til nå vært Putins fremste alibi for å slå ned på det som er av opposisjonsstyrker i landet. Siden IS-styrker også er ansett som prioriterte mål for NATO, har Moskva’s strategi vunnet terreng i Syria og nå forskyves maktbalansen i denne regionen – med hjelp fra Iran, Hezbollah-islamister fra Libanon,  regulære iranske styrker, samt leiesoldater som er hentet inn fra shiamuslimske strøk av Irak.

Putin-Russland har fått mye å spille på, etter politisk polarisering i USA, sprekker i EU-samarbeidet, uklare NATO-føringer, samt betydelige og stadig mer immigrasjons- og integrasjonsproblemer i sentrale deler av Europa. I forkant av alt dette har Putin spist seg langt inn i Ukraina, ett av Europas aller største land, og bombet seg ned midt i Syria. I kulissene eskalerer maktspillet mellom Iran og Tyrkia i Syria, og Putin fisker nå hver eneste dag i rørt vann blan tyrksiske politikere; stadig i den hensikt å dreie fokus bort fra NATO, og så spille på Tyrkias egen strategi for å demme opp økende iransk og kurdisk innflytelse i regionen.

Russisk spill også i Libya og Egypt

I 2017 vil det pågå betydelig og akselererende fotarbeid fra Moskvas side i Libya og ikke minst Egypt. Putin gambler på fortsatt splittelser i Europa og i amerikansk politikk. Underveis kommer det en omfattende internasjonal kampanje rettet mot USAs nye president, Donald Trump, tilsvarende som for kampanjene som gikk på å svekke Ronald Reagan og George W. Bush. Egentlig er slike NGO-kampanjer rettet mot det å svekke amerikansk politikk generelt, stadig med ryggen til Moskva.

Putins menn vil gjøre nye fremstøt for å få opphevet sanksjonene mot landet som kom i kjølvannet av angrepet på Ukraina. Etter at amerikanske sikkerhetsmyndigheter avslørte data-hacking og gjentatte forsøk på russisk manipulrering av valget i USA, har avstanden mellom Washington og Moskva økt. Men den nye Trump-administrasjonen har allerde signalisert at dette ikke er en helt heldig situasjon slik verdenskartet for tiden ser ut.

Eksperter: IS og Al Qaida synlige også i 2017

IS og Al Qaida vil i følge analytikere holde det gående også gjennom 2017, fra oppstykkede baser i Midtøsten og nordlige Afrika  – etter at terroristenes hovedsentra i Syria og Irak blir slått ut av allierte styrker. På den ene siden har Vesten mye å hente på å samarbeide med Putin-Russland for å stanse IS og relaterte islamister, men dersom prisen er å bikke store deler av maktbalansen i Moskvas favør i Midtøsten kan dette snart gjøre seg utslag på flere områder. Rent historisk virker ikke Moskva overbevisende i det en nye og enda mer dramatisk runde med kald krig synes å utvikle seg, samtidig som USA står svekket etter etter en sterkt polariserende valgkamp – med skepsis internasjonalt som forlengst har forplantet seg til Europa. Året 2017 vil bli et vanskelig år for USA og Europa. Israel er imidlertid styrket etter at store land i Europa og USA endelig har innsett at landet faktisk sitter på en kompetanse når det gjelder Midtøsten generelt og islamisme og terrorisme spesielt – som er verdifull for andre enn bare Israel. Siden Europa har fått deler av Midtøsten på besøk gjennom flyktningestrømmer aktualiseres utfordringer, der Israel fortsatt sitter på mye kunnskap og kompetanse.

1. januar 2017

Roy Vega