Hemmelig Arbeiderparti-støtte til kommuner for Israel-boikott?

BAKGRUNN

Så systematisk som boikott-kampanjen mot Israel og israelske varer nå har pågått i noen av landets største kommuner siden 2002 (!), er det utenkelig at Arbeiderpartiet sentralt ikke har lagt føringer i all stillhet: Partiets fylkestingsrepresentanter og kommunerepresentanter har gått offensivt og høyrøstet ut i forsøk på å få gjennomslag for boikott, i Bergen, Trondheim og nå i Tromsø før helga. Normalt skulle dette fordummende oppløpet vært parkert av partipisken forlengst. Partileder Jonas Gahr Støre er på sin side godt kjent med boikott-kampanjen som pågår med full styrke i flere kommuner.

Hva som er besluttet i Arbeiderpartiets sentralstyre, der også LO er representert, er så langt en hemmelighet, mens Jonas Gahr Støre utad har valgt å holde en lav profil. Vi har sikre kilder på at hans tidligere embedsmenn i utenriksdepartementet er i meget sterk tvil om kommuner og fylkeskommuner faktisk kan gå inn for boikott av Israel.

Den politiske undergrunnen som helt systematisk har arbeidet seg inn i Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune – har nå fulgt samme oppskrift i Tromsø kommune, som før helgen gikk inn for boikott av Israel. Opplegget har tre trinn: 1) Bearbeidelse av utvalgte partiapparat i fylkeskommunene. 2) Bearbeidelse av kommunestyre-representanter i større kommuner der Arbeiderpartiet og SV står sterkt. 2) Manipulere med fakta slik at de respektive kommunestyre-representanter går på den retorikken som konsekvent brukes i den internasjonale boikott-kampanjen mot Israel: Boikott av varer fra “okkuperte områder”. I praksis siktes det til hele Israel, dernest jøder. Samtidig kreves det at gamle jødiske områder som Judea skal gjøres “jøderene”. Kommunestyre-representanter som er i målområdet får vite at “Israels okkupasjon er folkerettsstridig”, uten at det egentlig defineres hva som okkuperes, og uten at det klarlegges hvilke kriterier som eventuelt må på plass før en slik “okkupasjon” skal opphøre.

Sterke anti-semittiske islett

Om hver kommune i Norge skal drive utenrikspolitikk og forby bestemte varer, og dette kun skal ramme et knøtt lite land i Midtøsten, som tilfeldigvis er det eneste demokratiet i hele regionen og den eneste jødiske staten i verden, bærer hele oppsettet sterkt preg av anti-semittisme. Ikke minst med tanke hva som har skjedd i landene rundt Israel bare de siste månedene. Parti-sekretariater i byråkrater i følgende fylkeskommuner er på listen for den politiske undergrunnen i nevnte kampanje:

Hordaland, Oppland, Hedmark, Telemark, Østfold, Akershus og Oslo. I april 2002 fikk Høyre, Fremskrittspartiet og KrF stoppet et forslag om at Bergen kommune skulle boikotte Israel. Tilsvarende opplegg er tidligere forsøkt gjennomført i Oslo, der med henvisning til at kommunen gikk inn for boikott av Sør-Afrika i 1985. Verken metodene eller retorikken knyttet til boikott-kampanjen er med andre ord av ny dato. Men kommunikasjonslinjene som ligger rundt boikott-aktivistene er langt mer imponerende ved inngangen til 2017 enn i 2002.

Siden Trøndelagsfylkene nå slås sammen, faller suksessen i Sør-Trøndelag fylkeskommune fra 2005 delvis ut. Dette vedtaket ble forøvrig kjent ugyldig, der argumentasjonen blant annet gikk på at en fylkeskommune ut fra sitt mandat ikke kan drive utenrikspolitikk og effektuere relaterte, selektive politiske vedtak. Men kadrene i den politiske undergrunnen nyter godt av et imponerende kontaktnett i media, og det foreligger flere eksempler på at norske medier har gjengitt boikott-aktivistenes email, paroler og argumentasjonsliste nesten helt ordrett, uten en kritisk bemerkning. Men i dette hører det med at Israels venner har kommet farlig sent på banen, både i Trondheim og Tromsø. Veldig mye fotarbeid har pågått fra kadre i den politiske undergrunnen som helt målrettet, og med relativt gode økonomiske ressurser(!) – har arbeidet seg inn på beslutningstagere i fylkeskommuner og kommuner.

Hemmelige føringer fra Arbeiderpartiets ledelse?

I hvor stor grad Arbeiderpartiet sentralt har lagt føringer i den pågående boikott-kampanjen er fortsatt uklart, men det er på det rene at partiets representanter både i Sør-Trøndelag fylkeskommune, i Trondheim kommune (13. november 2016) og nå i Tromsø (14. desember) kommune både har støttet og argumentert for boikott offensivt. Boikottforslaget ble oversendt kommunestyret i Trømsø som et privat forslag, signert Jens Invald Olsen og Mads Gilbert. Midt inne i dette nokså imponerende politiske nettverket ligger apparatet til fagforeninger som Fagforbundet. Et forbund som er det klart største i hele LO, og som med et årsbudsjett alene på godt over en milliard kroner kjører en rekke politiske kampanjer,  som ikke så rent sjelden først kjøres flittig og effektivt under den politiske radaren.

Det er heller ingen hemmelighet at det på toppen i nettopp Fagforbundet er personer som står særdeles langt ut til venstre på det politiske spekter. Der står og sitter også personell som er svært dus med gamle krigere fra Palestinakomiteen, som Peder Martin Lysestøl i Trondheim og – ikke minst – den etter hvert så medie-ikoniserte Mads Gilbert og hans steinharde politiske team i Tromsø. Sentrale skikkelser i disse hybrid-kretsene fra gamle AKP og LO/Fagforbundet i Trondheim, Bergen og Tromsø har hver på sin kant og sin måte fattet interesse for boikott-kampanjen mot Israel. Og det er ingen hemmelighet at de samme operatørene samtidig er flittige med på å videresende email med sterkt politiske landet innhold til et fast nettverk i regionale og sentrale medier, som NRK, Norsk Telegrambyrå (NTB), flere regionsaviser og ikke minst Amedia (Tidligere A-pressen). Sistnevnte har nå 100 aviser. I dette ligger en implisitt modellmakt og slektiv ideologisk og politisk ballast som tradisjonelt ikke har falt ut i Israels favør siden siste halvdel av 1960-årene.

LO’s regionale størrelser i Trondheim har i årtier levd et liv tett innpå “Palestinakomiteen” i byen, og omvendt. Samme mønster finnes i flere byer, og det er fortsatt utkjent i hvor stor grad eksempelvis LOs største forbund, Fagforbundet, er med på å støtte boikott-kampanjen mot Israel, om ikke åpent og uttalt, så gjennom flere ledd med fysiske aktører, logistikk, kommunikasjonskanaler, nettverk og media-bearbeidelse. Summen av dette blir til et spørsmål om hvilke føringer LO har lagt – og vedtatt – i denne saken? Siden LO er representert helt sentralt i Arbeiderpartiets ledelse har noen snakket sammen helt på toppen også. Uten slike samtaler kan fylkesting- og kommunestyre-representanter i store byer som Trondheim og Tromsø umulig bli så høyrøstet i favør av boikott. Partipisken i Arbeiderpartiet er hard. En kan derfor med rette spørre om hvilke vedtak som er gjort og hvilke føringer som er lagt fra Arbeiderpartiets side i denne saken. Israels venner er imidlertid såvidt lite bevisst på å organisere seg og – som en funksjon av det – strukturere effektive kampanjer, at boikott-aktivistene har hatt fri bane i mange år, særlig i byer som Trondheim, Bergen og Tromsø, men kritisk sett også i Oslo.

Roy Vega

18. desember 2016