Shalom! Se, juletreet ruver på torget i Haifa

Et av de sikre tegnene på at jula er i anmarsj er at handelsstanden her i Israel gjør sitt til å skape julestemning fra midt i november. Israel er et urgammelt handelssted som følger usedvanlig godt med på sesonger og høytider. Der folk samles er det som kjent muligheter for å gjøre forretninger. Midt i Haifa er det også bygd et nytt, meget stort og moderne kjøpesenter som på denne tiden av året også har preg av både jødisk og kristen høytid helt samtidig, og i en avslappet atmosfære.

Haifa, som vi avlegger en visitt denne helga, er kjent for sin tolerante befolkning. Selv brannene midt i byen for noen uker siden maktet ikke å fyre opp eller polarisere det spesielle forholdet byen har mellom sine jøder, muslimer, kristne – eller bahaier for den saks skyld. Lørdag kveld er gatene fulle av folk, resturantene overfylt, og kristen og muslimsk musikk fyller gatene, alt etter hvor vi befinner oss. Deler av sentrum er preget av ungdommer. Bilstereo-anleggene hamrer for fullt fra biler som passerer med og uten tak, blandet med hvinet fra topptrimmede motorer og svidd gummi midt i hovedgata. Det gjelder å være kul. Deler av ungdomskulturen bærer også her med seg tvilsomme innslag. Ungdommene i dette landet er nemlig minst like hekta på nettbrett og mobiltelefoner som i Norge. Komponentene til disse nyvenningene er i vesentlig grad utviklet nettopp i Israel, ikke minst programvare knyttet til de mange “appene”.  Bare med den forskjell at ungdommene her har et mye tydeligere identifisering til landet de bor i, og de har sanger de kan synge sammen som hører landet og egen historie til.

Kristendommen med dype røtter

Kristendommen har dype røtter i Israel. Vi vet at de kristne flyttet hovedkvarteret fra Jerusalem til Caesarea etter Jerusalems ødeleggelse i år 70, og vi vet at de fikk med seg arkivet. Eusebius, som var biskop i Caesarea på begynnelsen av 300-tallet, fikk nemlig laget en avskrift av Matteus-evangeliet på hebraisk. Bestillingen kom fra de kristne i Berøa i Hellas, som åpenbart fortsatt på denne tiden var en menighet med jødiske tradisjoner. Papias (70 – 163), som møtte evangelisten Johannes i Efesus, skrev senere at “Matteus skrev ned ordet på en ordnet måte i det hebraiske språket, men hver person tolket dem så godt han kunne.”

Vi vet også at de kristne tradisjonene i Nasaret går til tilbake til det første århundret, faktisk kalles de kristne i Israel til denne dag for “Ha-Notzrim”, nasareerne. Byen har også en gammel kirke-synagoge fra 1200-tallet, som antakelig er bygget over den Jesus forkynte i. Uansett hvilken religion som finnes i enkelte områder troner Jesus opp som den mest kjente skikkelsen, i fysisk forstand: Folk bærer på mange historier om Jesus, Maria og Jakob som ikke står i Bibelen. Slike historien kan en besøkende gjerne også få fortalt av muslimer og beduinfamilier som nå bor fast i berørte områder. Ikke minst i Nazaret og opp mot Haifa.

Jødene har lange tradisjoner i denne kystbyen. Stedet er nevnt i Talmud omkring 300 e Kr. – som en fiskelandsby og hjem til Rabbi Avdimi og andre skriftlærde. Byen lå den gang der Bat Galim og Beit Scandinavia ligger i dag. Araberne invaderte landet og landområdet på 640-tallet, og etter dette fikk enklaver med muslimer innpass. Men siden den gang har korsfarer, sarasenere og mamelukker inntatt byen i tur og orden. Fra 1596 hadde ottomanerne makten, noe som kom til å vare til desember 1917, da britene tok over, bare kort avbrutt av Napoleons felttog i Palestina i 1799.

I 1909 kom Bahaiene til Haifa, og tempelet deres sammen med de store Bahai-hagene pryder i dag åssiden, og er ett av de største turistattaksjonene i regionen. Det er i direkte forlengelse av av Bahai-parkene at hovedgaten ligger, og der juletreet hvert år settes opp sammen med en Hanukkah-stake; en hvit due med en oljekvist i nebbet, og en gullfarget halvmåne. Dermed skulle de fleste ha fått sitt, og gata fylles av lokale og turister, alle med mål om en god middag på en av de mange resturantene. Det er slett ikke vanskelig å få øye på julepynt. Noen kilometer lenger nord ligger Libanon, der den stadig like underkuede kristne befolkningen bor tett innover åskammene. Om Hezbollah-islamistene i stor grad har kontroll inn over i libanesisk landskap, sees julelys i vinduer og på gesimser der også. Å viske vekk Kristendommen er vanskelig i denne regionen på denne tiden av året.

Kort sagt, julen preger også Haifa. Historien om julens opphav og budksap er naturlig nok særdeles sterk i dette området. Men så dreier det seg også om verdens største kjendis, Jesus. Ingen fødsel er mer omtalt noe sted, ikke noe livsløp er mer kjent og ingen har tilsvarende drama og mirakler knyttet til sin død. Derfor er det ekstra sterkt å se hvor usedvanlig godt fotfeste julehøytiden faktisk har i dette mangfoldige og historiske landskapet. Og bare for å ha nevnt det: Offisielt heter det i Norge at juletreet kom inn fra Tyskland for et par hundre år siden. I jødisk tradisjon er treet et meget sterkt og høyt påaktet symbol, om det ikke er knyttet til julefeiring i jødisk målestokk.

Shabbat shalom!

Roy Otto Dyrli, Haifa

10. desember 2016

 

mvh