Syria: Russerne mistet sitt andre jagerfly i Middelhavet

De voldsomme russiske flyangrepene i Syria fortsetter, men har synlige trøtthetstegn: Mandag forsvant det andre jagerflyet i havet utenfor Syria, etter nok en mislykket landing på det store hangarskipet Admiral Kuznetsov. Dette er det andre jagerflyet Vladimir Putin mister på samme måte utenfor Syria under den pågående operasjonen som i hovedsak retter seg mot sivilbebyggelsen i byen Aleppo.

Et Su-33 (Nato-betegnelse: Flanker D) jagerfly skal i følge russiske medier ikke ha blitt fanget opp av bremsekabelen under landing på hangarskipet, og har følgelig fortsatt ut i havet på andre siden av den korte landingsstripen ombord. Offisielt heter det at kabelen som skulle bremse jagerflyet røk tvers av. Denne jagerflytypen er en utvikling av Su-27K, men laget slik at den kan benyttes på hangarskip: Skipet har et “hopp” foran som jagerflyene benytter. “Peter den store” er verdens største kampskip, og det viktigste følgeskipet for hangarskipet Admiral Luznetsov.

Mange tokt mot sivilbebyggelse

Når det gjelder jagerflyene som befinner seg ombord i nevnte hangarskip har de deltatt på en rekke tokt i Syria, men siden det er såvidt mange russiske jagerfly som allerede opererer fra den russiske hovedbasen sør for havnebyen Latakia – står ikke ressurs-gevinsten med det gigantiske hangarskipet i Middelhavet i noe fornutig forhold til resultatet. Operativt er det de store S-300 og S-400-batteriene russerne har i Syria som forskyver maktblansen i regionen. Dette i kombinasjon med luftherredømmet. Så langt har de russiske bombetoktene i Syria i form og innhold hatt mye til felles med de svært brutale russiske angrepene i Tjetjenia på slutten av 1990-tallet, der sivilbebyggelsen ble rammet på samme brutale måte; fulgt av samme retorikk – for å ta knekken på terrorister og islamister. Også i Tjetjenia ble sivilbefolkningen forsøkt sultet ut ved flere anledninger, samtidig som sykehus ble gjort regulære krigsmål – som i Syria.

Vladimir Putin gjennomfører gjentatte flyangrep i Syria etter mønster fra krigføringen i Tjetjenia på slutten av 1990-tallet. Også der ble sivilbebyggelse og sykehus gjort til regulære mål i seg selv, for å skremme og isolere hele befolkningsgrupper.
Vladimir Putin gjennomfører gjentatte flyangrep i Syria etter mønster fra krigføringen i Tjetjenia på slutten av 1990-tallet. Også der ble sivilbebyggelse og sykehus gjort til regulære mål i seg selv, for å skremme og isolere hele befolkningsgrupper. Men nå viser Putins krigsmaskineri trøtthetstegn, samtidig som russisk økonomi nærmer seg en smertegrense på hjemmebane Putins administrasjon ikke lenger kan overse. 

Det er flere elementer ved omfanget av det Putin-russiske engasjementet i Syria som er foruroligende. Det finnes ikke økonomi igjen rundt Putins administrasjon som kan finansiere det omfangsrike engasjementet i dagens Syria, samtidig som ildkraften, de tunge bombene, og de brutale metodene heller ikke står i rimelig forhold til det Putins talsmenn hevder er målet. Mandagens jagerfly-tabbe legges til på en kostnadsside i det russiske krigstoktet i Syria som går utenpå det vestlige analytikere betrakter som fornuftig ressursbruk. Hvordan Vladimir Putin egentlig forventer å unngå å bli stilt til ansvar for en særdeles brutale krigføringen som nå ha pågått i Syria siden i fjor høst, se det blir til nok et spørsmål rundt Vladimir Putin hektiske militære grep over Syria.

 

Roy Vega

5. desember 2016